I Vrengs andre publiseringssyklus har vi invitert skribenter og forfattere til litterær utforskning av Hank.

En hank er et håndtak. På koppen, bøtta eller kurven. Noe du holder i, for å bære, helle, løfte eller få med deg. En liten funksjon som gjør en stor forskjell. Uten hank blir ting glatte, varme, vanskelige.

Hank er også en samling: en hank nøkler, for eksempel. En hank småfisk. En ring, et bånd, eller et feste som holder ting sammen. I uttrykket å ha hånd i hanke med noe blir hanken et sted der makt og ansvar sitter: å være med og bestemme, eller å gripe inn og ordne.

I kroppen kan vi finne en bøttehank. Når noe går galt mellom bruskplatene i kneleddet, kan en flik av menisken rives løs og forskyve seg; tar form som en bøttehank.

I topologien er hanken ikke bare et grep, men en liten geometrisk forbrytelse. Den skaper et hull. En tunnel i formen, som gjør tekoppen i slekt med smultringen på porselensfatet.

Hanken er håndtaket som redder deg, eller brenner deg. Knippet som rasler. Kontrollen som glipper. Noe som henger og dingler. Noe som samler. Det som holder. En hank er en tråd ut av kaos eller selve beviset på at du allerede er dratt med.