Nægla; naseborr; skolesse

Tekst av Sigurd Stranda


gassledninga lækk, fuglan har fløgge fra buret, himmeln e
svart a gribba;
han Benny bei tørrlagt og ho Betty fekk sæ arbei   
så særvitrisa.    
pipefeiarn va en delikat type så fniste opp ijønna
soten.
æ gjekk kilometervis ijønna byen og
så ingen verdens teng mens ei gigantisk klo åt sæ ijønna
magen min og innsia a hauet mett føltes       
luftig som om det holdt på å     
rable førr mæ       
det e ikkje så ille så at ingenting betyr        
nåkka men meir at det bære fortsatt å bety    
ingenteng,   
det e ingen ventil, bære gurua og        
sjølutnævnte guda og sjarlatana, dumme       
intellektuelle.        
jo meire folk sei, jo mindre e det
å sei.
sjøl de beste bøkern e tørr sagmugg    
førr hjernen.         
æ ser boksekampan og    
notere mæ formålslausheta.      
portan slår sæ opp igjen  
og det e smellvakre silka som rir
over himmelen.     
det e trasig; alt prøv å              
bryt igjønnom og  
blomstre.
kvær dag sku ha vorre et mirakel istendenførr         
en sammensvergelse


Sigurd Stranda kommer fra Alsvåg i Vesterålen. Han er forfatter, litteraturformidler og medredaktør i Vreng.

Forrige
Forrige

DIRR

Neste
Neste

Torneroses negleseng